Montag, 21. Mai 2018

Bestialske drap i Mecklenburg-Vorpommern. Katharina Peters kriminalroman "Todeshaff"



 
Krimseriedronning
Krimforfatter Katharina Peters (pseudonym for Manuela Kluck (født i 1960)) har etter hvert et krimforfatterskap av betydelig omfang. Hun skriver flere serier samtidig, blant annet serien om Emma Klar, tidligere politietterforsker, som nå jobber som privatdetektiv samtidig som hun utfører enkelte spesialoppdrag for politiet. Serien utspiller seg i Mecklenburg-Vorpommern.

Todeshaff
I Todeshaff får Emma i oppdrag å overvåke Christoph Klausen, som nylig har blitt sluppet fri etter mange år i fengsel for drap. Forholdet han ble dømt for er fortsatt uklart, og Emmas oppdragsgivere håper at overvåkingen kan kaste nytt lys over saken. Men å skygge Christoph Klausen er noe av det kjedeligste Emma noen gang har gjort; mannen foretar seg ikke noe annet enn å gå på jobb, på trening og være hjemme. 

  
Hevn eller økonomiske motiv?
Men i løpet av kort tid rystes Mecklenburg-Vorpommern av to bestialske drap som minner sterkt om det som Klausen ble dømt for. Emma og kollegene hennes, som vet Klausen umulig kan være drapsmannen denne gangen, begynner å grave i fortiden til drapsofrene. Begge to jobbet i flere år på et av DDRs beryktete institusjoner for barn- og unge, hvor fysisk og psykisk mishandling skulle få de unge til å finne sin plass. Er det noen som ønsker å hevne seg på sine tidligere plageånder? Eller er det økonomiske motiver som ligger bak? Eller noe helt annet?

Ostsee-Krimis
Katharina Peters er ikke blant de mest innovative krimforfatterne, men bøkene er ganske spennende, underholdende og lettleste – samtidig som lokalkoloritten fra Mecklenburg-Vorpommern (blant annet Wismar, Rostock, Rügen) er tydelig. Har du lyst på noe spennende og lettlest en stranddag eller en regnværsdag, er Katharina Peters aldri noe dårlig valg. Todeshaff er en av hennes beste hittil, særlig fordi kriminalromanen samtidig forteller et stykke DDR-historie.

Ta en titt på forlagets presentasjon av boka; der finner du også et utdrag. Forfatterens hjemmeside finner du her.

Les mer om Katharina Peters på Tyskbokhylle.

Katharina Peters: Todeshaff. Ein Ostsee-Krimi (Aufbau 2017)

Freitag, 11. Mai 2018

Graphic novel for ungdom om høsten 1989 i DDR



Høst i Leipzig
Det er høst i Leipzig. 17-årige Daniel har begynt på sitt siste skoleår før han skal avlegge Abitur, og foreldrene – som begge er politisk lojale borgere – er opptatt av at sønnen skal gjøre det godt på skolen og ikke gjøre noe som setter hans sjanser for å få studieplass etterpå i fare. Men Daniel strever, ikke med lekser og læring, men med alle forventningene både foreldrene og lærerne setter til ham. Aller tyngst opplever han presset for at han og hans medelever skal melde seg frivillig til tre års militærtjeneste. Om han gjør det, kan han være ganske sikker på å få den studieplassen han ønsker seg – men Daniel kan ikke forestille seg tre år i det militære.

Daniel forelsker seg – og skriver historie
Daniel trekker seg bort fra klassekamerater og foreldre, og begynner å drive rundt i byen. Slik kommer han i kontakt med ei gruppe unge mennesker som forbereder en demonstrasjon mot regimet. Daniel identifiserer seg med deres motstand mot regimet, godt hjulpet gjennom at han forelsker seg i en av de unge jentene som er med i gruppa. Og en dag tar han et stort skritt: Han deltar på en av de store demonstrasjonene i DDR og er med på å skrive historie.


Herbst der Entscheidung forteller visuelt og i et enkelt språk om den politiske revolusjonen høsten 1989. Vi opplever ”die Wende” gjennom øynene til hovedpersonen Daniel, som ikke bare lærer noe om politikk denne høsten, men som også forelsker seg for første gang.

Tegneserie for unge – og for tyskundervisninga
Målgruppa for den grafiske romanen er unge lesere som ikke kjenner særlig godt til revolusjonen i DDR, men som på denne måten – gjennom et medium som snakker godt til unge mennesker og gjennom en ung identifikasjonsfigur – skal gi dem et innblikk i høsten 1989.

Tegneserien er på 80 sider, med svart-hvitt tegninger og passe med tekst. Det er ikke nødvendig å lese hele for å ha glede av boka, man kan gjerne velge ut enkelte deler som likevel vil gi et godt innblikk i både Daniels historie og ”die Wende”. Historien er engasjerende og vil egne seg godt for bruk i tyskundervisninga.

Boka kan lastes ned her; det er også mulig å få tilgang til tilleggsmateriale (tekst, bilder og videomateriale). På Youtube fins en kort introduksjon, og Goethe Institut har lagd et didaktisk opplegg til boka.

PM Hoffmann, Bernd Lindner: Herbst der Entscheidung. Eine Geschichte aus der Friedlichen Revolution 1989 (CH Links Verlag, 2014)

Mittwoch, 2. Mai 2018

Månedens forfattere: Kvinnene i den tyske romantikken


Romantikken er den første epoken i tyskspråklig litteraturhistorie hvor kvinners bidrag til den litterære offentligheten spiller en vesentlig rolle. Gjennom de litterære salongene skapte kvinner en ramme for meningsutveksling og kulturell praksis for kunstnere, intellektuelle og vitenskapsmenn. I salongenes private rom kunne også kvinner ta del. Dermed oppstod i en begrenset offentlighet diskusjon på tvers av grensene mellom kjønnene og de sosiale klassene. Mange av salongene var i Berlin og Jena, som var viktige kulturelle sentre i romantikken.
Salongvertinnene
De mest betydningsfulle salongvertinnene var Fanny von Arnstein (1758-1818), Bettina von Arnim, Rahel Varnhagen von Ense, Henriette Herz, Caroline von Humboldt (1766-1829, gift med Wilhelm von Humboldt), Fanny Lewald (1811-1889), Dorothea Schlegel og Caroline Schlegel-Schelling.

Rahel Varnhagen von Ense

Felles for disse kvinnene var at de var svært velutdannede og beleste; et stort antall var av jødisk herkomst. Mange kom fra velstående hjem hvor også døtrene fikk nyte godt av en omfattende utdannelse, som innebar blant annet litteratur, filosofi og fremmedspråk.

Caroline Schlegel-Schelling
I salongene oppstod ikke bare debatt, men også kjærlighetsforhold som i sin tur førte til ekteskap som dannet rammen ikke bare for familieliv, men også for et arbeidsfellesskap, for eksempel ekteparene Varnhagen von Ense og Schlegel.

Henriette Herz
  
Publisere som kvinne
På tidlig 1800-tall var det å skulle publisere under eget navn fortsatt et brudd med konvensjonene. Løsningen var å publisere anonymt eller under et mannlig pseudonym. Enkelte, som for eksempel Caroline Schlegel-Schelling, bidro betydelig til mannens litteraturteoretiske tekster og oversettelser, uten at hun ble kreditert på utgivelsen. Mange verk kom først ut posthum.

Dorothea Schlegel
  
Sjangere
En viktigste sjangeren for kvinnelige forfattere i romantikken er brevet, noe som gjenspeiler en populær kommunikasjonsform i samtiden, og dagbokopptegnelser. Med unntak av Dorothea Schlegels roman Florentin, foreligger episke tekster som fragmenter. En større rolle spiller lyrikken, særlig i forfatterskapet til Karoline von Günderode, men også Luise Maria Hensel (1798-1876) og Elisabeth Kulman (1808-1825) var anerkjente lyrikere i sin samtid.

Betydning
Felles for disse kvinnene er at deres kultur- og litteraturhistoriske betydning er større enn resepsjonen av deres verk. Deres liv, ikke minst det at de gjennom sine liv utfordret sin tids konvensjoner, har fascinert senere generasjoner. Mange av deres skjebner har inspirert senere forfattere, som har skrevet litterære biografier, for eksempel Hannah Arendt (om Rahel Varnhagen von Ense), Ingeborg Drewitz (om Bettina von Arnim), Hilde Spiel (om Fanny von Arnstein) og Christa Wolf (om Karoline von Günderode).

Følg lenkene og les mer om disse forfatterne i Store norske leksikon.

Freitag, 20. April 2018

Dystopiske romaner: Juli Zeh og Martin Schäuble


Dystopier synes å ha konjunktur – og det burde gjøre oss urolige. For en dystopi er en antiutopi, en framskriving av negative og skremmende framtidsscenarioer; en litterær dystopi er en fortelling om en hendelse som utspiller seg i framtida og i regelen uten happy end.

Juli Zehs Leere Herzen

Tyskland i år 2025
Juli Zeh, jurist og en av Tysklands mest profilerte politiske forfattere, skrev allerede i 2009 sin første dystopi, Corpus delicti, hvor hun beskriver et helsediktatur hvor alle innbyggerne riktignok er garantert sunnhet og trygghet, men de må betale for dette gjennom å gi avkall på sin individuelle frihet. I 2017, etter en pause med den grandiose romanen Unterleuten, kom hennes neste dystopi med den mørke tittelen Leere Herzen. Handlingen utspiller seg i Tyskland i 2025. Angela Merkel har for lengst gått av som kansler, og regjeringsmakten er i hendene på Besorgte-Bürger-Bewegung, som har gjort Tyskland om til en ettpartistat hvor politisk apati er en dyd. 


Britta, gift, én datter, ett firma  
Hovedpersonen er kvinnen Britta Söldner, gift og med en datter. Hun har bygd opp en velfungerende og velstående tilværelse for seg og familien i et fredelig boligstrøk i Braunschweig. Sammen med kompanjongen Babek driver hun et firma som heter „Die Brücke” i anonyme lokaler i Braunschweig sentrum. Kontorlokalene er imidlertid kun et skalkeskjul for en morbid tjeneste Britta og Babek tilbyr: De leter etter suicidale mennesker som er villige til å sette sitt planlagte selvmordet inn i en større sammenheng. Istedenfor å dø en anonym død trener Britta og Babek dem opp til å gå i døden som selvmordsbombere for en større sak;  Britta og Babek formidler dem, etter at de har gjennomgått et omfattende program basert på psykologiske og fysiske tester, til ulike organisasjoner, alt fra dyrevernorganisasjoner til terrorgrupper.

Den fortrengte samvittigheten
Firmaet Brücke går godt, tjenestene deres er etterspurt. Britta og Babek har tilsynelatende alt under kontroll og tjener godt på sin evne til å sjalte ut alt som kan minne om moralske anfektelser og skyldfølelse over det samfunnet de bidrar til å opprettholde. Men en dag skjer det noe uventet: En selvmordsbomber i  Leipzig, en som Britta og Babek ikke har bistått, setter plutselig et farlig søkelys på virksomheten ”Die Brücke”. Dermed tar Juli Zeh dystopien over i thrillerens univers. Britta og Babek må finne ut hva som skjer for å se om de kan klare å redde firmaet, og må langt ut av komfortsonen for å komme til bunns i saken. Ute av komfortsonen innhentes Britta av tvilen hun til nå med stort hell har fortrengt. For helt til kunne hun tilsynelatende godt skille mellom det bokstavelig talt dødelige arbeidet hun bidrar til og det behagelige privatlivet med mann og barn, – hadde det ikke vært for den voldsomme magesmertene som stadig oftere melder seg.

Martin Schäubles Endland

Deutschland, Endland
I sin roman Endland tar Martin Schäuble oss med til Tyskland noen tiår inn i framtida. EU har ingen makt lenger, internasjonale organisasjoner har utspilt sin rolle, i flere europeiske land er det høyreradikale partier som sitter ved makten, høye murer og grenseanlegg skal beskytte det enkelte land – både fra hverandre og fra flyktninger. Flyktningestrømmen fra Afrika har avtatt som følge av gjerder og en restriktiv politikk, men jakten på de som fortsatt forsøker, invasorer kalles de i det nye Endland-språket, er kraftig intensivert.

Anton og Noah
De to unge mennene Anton og Noah er grensesoldater på den tysk-polske grensen. Mens Anton langt på vei sier seg enig med makthaverne (partiet Nationale Alternative), blir Noah stadig mer kritisk – helt til det punktet hvor han deserterer og slutter seg til en motstandsgruppe. Gjennom øynene til Anton og Noah opplever vi et land som er på vei mot et høyreradikalt diktatur hvor opposisjonen er kneblet og forfulgt, og hvor medmenneskelighet ikke lenger får spille noen rolle. Det eneste håpet er knyttet til de små motstandsgruppene som forsøker å vekke opinionen. 


Fana
Et ytterligere perspektiv får vi gjennom historien til den unge kvinnen Fana, som flykter fra et liv i fattigdom i Etiopia for å forsøke å utdanne seg til lege i Tyskland. Veiene til de tre unge menneskene møtes da handlingen når sitt klimaks i det øyeblikket de høyreradikales knugende grep om samfunnet blir utfordret av moralsk integritet og respekt for menneskeverdet uten hensyn til hudfarge eller rase.

Nervepirrende handling og politisk advarsel
Martin Schäubles Endland er skrevet for en yngre målgruppe enn Zehs Leere Herzen; forlaget anbefaler boka fra 14 år og oppover. Både den nervepirrende handlingen, den tydelige karaktertegningen og det tydelige politiske budskapet gjør den spennende for unge lesere. Det at Schäuble ikke velger dystopiens tradisjonelt negative slutt, men velger en open end med håp og framtidsperspektiv, passer godt til ei ung lesergruppe.
„Gut trifft Böse. Und Böse verübt ein Attentat. So einfach ist die Figurenkonstellation in Martin Schäubles Jugendroman "Endland" - und doch so effektiv, um Jugendlichen vor Augen zu führen, was passiert, wenn aus rechten Parolen Realität wird.“, heter det i omtalen fra NDR.

Thrillere med politisk budskap
Både Juli Zeh og Martin Schäuble viser i sine dystopiske romaner hvor veien som høyreradikale partier som Alternative für Deutschland, som begge tydelig portretterer, kan føre hen, samtidig som de tematiserer vårt moralske ansvar for den politiske og samfunnsmessige utviklingen. Begge kombinerer de dystopien med trekk fra thrilleren, noe som gjør begge bøkene til spennende lesning.

Les mer om Juli Zeh på Tyskbokhylle: om Unterleuten, om romanen Nullzeit, om barneboka Das Land der Menschen og som månedens forfatter.

Hør et intervju med Martin Schäuble her.

Juli Zeh: Leere Herzen (Luchterhand 2017)

Martin Schäuble: Endland (Hanser 2017)

Dienstag, 10. April 2018

Et minutts stillhet. Filmen Das schweigende Klassenzimmer



Stalinstadt, DDR, høsten 1956
Stalinstadt (en forstad til Eisenhüttenstadt) i DDR høsten 1956. To gymnasiaster, Theo og Kurt, benytter anledningen til en tur over til Vest-Berlin for å gå på kino. Før filmen vises det vanlige ”Wochenschau”, hvor det er en reportasje fra opprøret i Ungarn. Kontrasten til medieomtalen i DDR er stor, og den vestlige framstillingen gjør et sterkt inntrykk på de to unge guttene. Vel tilbake i DDR, forteller de venner og klassekamerater om det de har sett. De overtaler klassekameratene til et minutts stillhet i solidaritet med folket i Ungarn. 



Trass i diskusjon i klassen bøyer alle seg for flertallet og sitter helt stille i et uendelig langt minutt. Historielæreren, som overværer demonstrasjonen, føler seg grenseløst provosert, mistenker elevene for kontrarevolusjonær virksomhet og melder hendelsen. Trass i rektors forsøk på å dysse ned hendelsen som ungdommelig lettsinn er dermed det politiske maskineriet i DDR satt i gang, og artiumsklassen blir gjenstand for en omfattende undersøkelse. Selv om klassen forsøker å holde sammen og ikke avsløre hvem som stod bak idéen om den tause protesten, blir spenningene etter hvert uutholdelige. For prisen for protesten kan bli høy. Dersom myndighetene konkluderer med at dette er en kontrarevolusjonær demonstrasjon, kan elevene bli fratatt muligheten til å ta artium.

 


Statlig overmakt, moralsk integritet og samhold
Das schweigende Klassenzimmer utspiller seg noen dramatiske dager senhøstes 1956. Filmen viser noen unge menneskers kamp mot statlig overmakt og sensur, utløst delvis av ungdommelig lettsinn og tankeløshet, men også moralsk integritet og samhold når det virkelig gjelder. Den gir innblikk i et knippe ulike familiehistorier i DDR: familiefaren som er på vei oppover i partihierarkiet og som tyranniserer familien hjemme, en sønn som lever på løgnen om at faren døde i kampen mot nazistene, en far som deltok i opprøret i juni 1953 og som derfor fortsatt må gå stille i dørene. Konsentrasjonen på flere far-sønn-konstellasjoner illustrerer generasjonskonflikter i den fortsatt unge sosialistiske staten. Samtidig gir filmen et differensiert innblikk i politiske standpunkt. Selv om regimets maktbruk vises brutalt, gir filmen innblikk i også det ekte politiske engasjementet hos mange knappe 10 år etter krigens slutt: Håpet og ønsket om at DDR skulle vise seg å bli det bedre Tyskland.



Gruppedynamikk og individuell utvikling
Regissør Lars Kraume lar oss få gode innblikk ikke bare i gruppedynamikken i klassen, men også bli kjent med mange av elevene og deres familier. Den differensierte framstillingen viser også de individuelle utviklingene, som ikke bare er DDR-typiske, men som viser noen av de utfordringene det innebærer å bli voksen:

All dies steht in Das schweigende Klassenzimmer im Kontext des Heranwachsens und Erwachsenwerdens. Es geht um das Abnabeln vom Elternhaus, darum, seine eigenen Entscheidungen zu treffen und zu diesen zu stehen. Mit allen Konsequenzen. Lars Kraume kreiert so einen Film, der neben gesellschaftlichen Fragen auch ganz zeitlose Themen anspricht – und die Zuschauer nicht erst beim hochemotionalen Ende ergreift“, skriver nettstedet vienna.at i sin omtale av filmen.



En virkelig hendelse
Handlingen i filmen er basert på en virkelig hendelse i DDR høsten 1956, riktignok ikke i Stalinstadt, men i Storkow. Dietrich Garstka var en av elevene i artiumsklassen og har dokumentert hendelsen i boka Das schweigende Klassenzimmer: eine wahre Geschichte über Mut, Zusammenhalt und den Kalten Krieg (2006). 



Se traileren her. Her kan man lese et intervju med regissør Lars Kraume.

Das schweigende Klassenzimmer (D 2018)