Empfohlener Beitrag

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litte...

Freitag, 10. November 2017

En verdenskjent klassiker og en glemt forfatter: Felix Salten og "Bambi"


Alle kjenner Bambi og vennene hans, men få er klar over at den mannen som skapte den sjarmerende rådyrkalven ikke var en amerikaner ved navn Walt Disney, men den østerrikske forfatteren Felix Salten. Da filmen Bambi begynte sin seiersgang over kinolerretene i 1942, levde Salten i eksil og livnærte seg av å skrive dyrefortellinger for barn. Hans økonomiske gevinst av Bambis eventyrlige suksess var minimal.


Budapest – Wien – Zürich
Siegmund Salzmann ble født i en jødisk-liberal familie i Budapest i 1869. Da han var skolegutt, flyttet familien – som mange andre – til Wien, til hovedstaden i Donau-monarkiet, hvor han under pseudonymet Felix Salten senere kom til å spille en viktig rolle i metropolens kulturliv. Som journalist og forfatter tilhørte Salten de berømte „kafélitteratene“ i Wien. Han tilbrakte mye av sin tid på møtestedet Café Griensteidl, men også i avisredaksjoner og ikke minst i teatrene, han var en høyt anerkjent teaterkritiker. I motsetning til forfattervennene Arthur Schnitzler, Richard Beer-Hofmann og Hugo von Hofmannsthal, profilerte Salten seg først og fremst som ekstremt produktiv kulturjournalist. Spesielt i perioden etter 1914 var Salten en av de desidert mest innflytelsesrike kulturpersonlighetene i Wien. I tillegg var han en flittig dreiebokforfatter, en dyktig essayist (bl.a. Das österreichische Antlitz og Wurstelprater fra 1910 hhv. 1911), han skrev libretti og oversatte. Saltens skjønnlitterære produksjon, som omfatter fortellinger, noen kortere romaner og enaktere, er i dag så å si glemt. Den teksten som fortsatt er et begrep i Østerrike og som fortsatt er – rikt illustrert – i handelen, er paradoksalt nok en tekst som Felix Salten aldri offentlig bekjente seg til, men tittelen forklarer hvorfor denne ikke har gått i glemmeboken: Josefine Mutzenbacher. Roman einer Wiener Dirne von ihr selbst erzählt (1906). Det han skulle bli mest kjent for, var imidlertid dyrefortellingene, f.eks. Fünfzehn Hasen (1929), Florian. Das Pferd des Kaisers (1933) og Perris Abenteuer (1938). Høydepunktet i hans forfatterkarriere var uten tvil Bambi (1923), dyrefortellingen som skulle bli verdensberømt gjennom Disney-konsernets tegnefilmversjon.

I 1938, etter „Anschluss“, forlot Salten Wien. Fordi hans datter var sveitsisk gift lyktes han – i motsetning til mange andre emigranter  – å få oppholdstillatelse i Sveits. Oppholdstillatelse var imidlertid ikke det samme som arbeidstillatelse. Som emigrant fikk Salten ikke lov til lenger å arbeide som journalist; men han fortsatte med å skrive, i første rekke som forfatter av dyrefortellinger, hovedsakelig for et ungt lesepublikum. I 1940 kom oppfølgeren til Bambi: Bambis Kinder, ett år senere Renni, der Retter. Das Leben eines Kriegshundes og i 1945 Djibi. Das Kätzchen. Salten døde i Zürich i oktober 1945. 


Bambi: en liten rådyrkalv erobrer verden
Bambi blir født en vakker vårdag i en idyllisk skog. Den lille rådyrkalven lærer fort at skogen ikke bare er en trygg tumleplass, men et sted hvor det lurer mange farer, ikke minst „Han“: jegeren.  Trygt ledet av morens kjærlige, men bestemte oppdragelse og faste prinsipper om hva små rådyrkalver skal eller ikke skal, erobrer Bambi skogen. Han lærer å finne mat, han leker med andre rådyrkalver på en vakker slette, han er høflig både mot harepuser og sommerfugler, beundrer vakre blomster og er stum av angstfylt ærefrykt når han for første gang ser de store og meget mandige rådyrbukkene. Bambis barndom er – trass i farlige episoder – en skildring av en trygg oppvekst under morens vaktsomme blikk.

Bambis første møte med voksenverdenen er når moren, drevet av parringsinstinkter, forlater han for en stund og han må klare seg alene. Et møte med en majestetisk og myndig rådyrbukk gir Bambi en rollemodell og forbereder han på voksentilværelsen. Og en dag er det plutselig annerledes enn tidligere å leke med rådyrjenta Faline: han blir sjalu på de andre unge rådyrbukkene og slåss for å få Faline for seg selv. Kort sagt: Bambi kommer i puberteten, og livet forandrer seg. Morens død markerer det endelige bruddet med barndommens sorgløse tid. Bambi blir voksen. Etter hvert trekker han seg mer og mer tilbake fra de andre, også fra Faline, og søker mot „den gamle“, en gammel og vis rådyrbukk (det antydes at denne bukken kanskje er Bambis far) som forbereder Bambi på å overta denne rollen senere.  



Barnebok eller voksenbok?
Er Bambi egentlig en barnebok? Dyrefortellinger spiller en viktig rolle i klassisk barnelitteratur. Og dersom en leser romanen som en barndoms- og oppvekstskildring, føyer den seg inn i barnebøker som formidler humanistiske oppdragelsesidealer. Men Bambi inneholder også en del aspekter som vanligvis ikke var å finne i den tids barnelitteratur: seksualitet (riktignok diskré skildret „rådyrseksualitet“, og i første rekke noe som voksne lesere oppdager, men like fullt et tabutema) og brutale beskrivelser av dyrs dødskamp. Skildringene av hvordan flere dyr blir skutt og dør er uvanlig krasse.

Om det ikke lar seg finne noe enkelt svar på om Bambi er ei barnebok eller ikke, er spørsmålet etter den opprinnelige målgruppa ikke enklere å besvare. Den første utgava (Paul Zsolnay Verlag i Wien) var ikke illustrert; verken omslag eller vaskeseddel tyder på at det var barn som var hovedmålgruppa. Etter hvert som boka kom i nye utgaver, ble den imidlertid mer og mer tilrettelagt for barn gjennom illustrasjoner og omslag. Etter at boka var forsvunnet fra markedet i mange år, kom det i 2003 ut ei ny Bambi-utgave, denne gang på Fischer Verlag. I motsetning til andre evergreens i barnelitteraturen, f.eks. Johanna Spyris Heidi eller A. A. Milnes Winnie the Pooh, som stadig kommer ut i nye utgaver og til dels meget frie adapsjoner, har det vært få tekstutgaver av Bambi, det har heller ikke oppstått en flora av korte adapsjoner. Fischers nyutgave består av uavkortet tekst (men i ny rettskrivning), sågar originalforordet av John Galsworthy er med. Illustrasjonene er de klassiske pennetegningene til Hans Bertle. Slik presenterer forlaget teksten som en klassiker.

En allegori?
I ettertid kan en leser som kjenner til europeisk historie fra tidlig 30-tall til 1945, og som kanskje også kjenner Saltens biografi, bli fristet til å lese Bambi som en allegori over nasjonalsosialistenes herredømme, ringeakt for humanistiske idealer, vold og maktmisbruk.

Noen episoder i romanen kan støtte opp under en slik lesning. Bambis rådyrvenn Gogo, som etter å ha blitt skadeskutt blir tatt med hjem til menneskene og blir pleid der til han er frisk igjen, er ikke lenger redd for de tobente når han kommer tilbake til skogen. Hans naivitet og tillit til at de som en gang var snille mot han, ikke kommer til å gjøre han noe vondt, betaler han til slutt for med livet. En annen scene som gjør sterkt inntrykk, er dødskampen til en rev, som har blitt skadebitt av en jakthund. Reven, døende, ber hunden om i det minste å få dø i verdighet. Hunden bare glefser tilbake. Reven kaller han en forreder: „En gang var vi brødre“, sier reven, og beskylder hunden for å ha forrådet slektskapet ved å la seg domestisere og misbruke som drapsmaskin. Og „Han“, jegeren som med jevne mellomrom dukker opp i skogen, skildres som en nærmest allmektig trussel som truer livet i skogen. I hvilken grad Salten skrev Bambi som en allegori over det som senere skulle skje i Europa, lar seg imidlertid vanskelig belegge og forblir en spekulasjon. Men det vi uten tvil kan lese ut av teksten, er Saltens sterke humanistiske engasjement. Romanen er videre en poetisk naturskildring som viser hvor sårbar naturen er, –  og Saltens detaljerte beskrivelse av flora og fauna betar den dag i dag også voksne lesere.

Walt Disney: Bambi nach Felix Salten
Allerede i 1936 overdro Salten og Paul Szolnay Verlag filmrettighetene til Sidney Franklin, som i sin tur, ett år senere, solgte dem til Walt Disney. Hva Salten fikk økonomisk av det tegnefilmeventyret som Disneys adapsjon av Bambi skulle bli, lar seg vanskelig rekonstruere, annet enn at verken Salten eller hans arvinger ble rike på det som skulle vise seg å bli en av filmverdenens aller største eventyr.

Disneys Bambi ble lagd mellom 1936 og 1942 som en av de få Disney-produksjonene i dette tidsrommet som ikke var propagandafilm. Og aldri før hadde Disney-konsernet gjort så grundig forarbeide til en tegnefilm. Omfattende rechercher i Maine overførte Saltens europeiske skog til Nord-Amerika. Anatomiske studier av dyrekroppen dannet basis for animasjonene. Dialogen ble drastisk kortet ned og omfatter i filmen ca 1/10 av tekstversjonen. Og paradoksalt nok er den mest kjente sekvensen av Bambi-filmen en episode som ikke fins i Saltens bok: Bambi på isen. Arbeidet med Bambi skulle vise seg å bli grunnleggende for utviklingen av den senere såkalte Disney-estetikken.

Filmen fikk premiere i London i 1942. Etter en heller tung oppstart skulle filmen bli en av de største suksessene for Disney noen sinne. Fortsatt er Bambi blant de 50 mest populære og inntektsbringende kinofilmene. I nyere tid har DVD-versjonen – sammen med utallige Bambi-produkter – bidratt til at det, mer enn 80 år etter at Saltens Bambi kom ut, er umulig å vokse opp i Europa eller Nord-Amerika uten på en eller annen måte å bli kjent med Bambi og vennene hans. Og våren 2006 skal vi bli kjent med enda mer av Bambis verden; da kommer Disneys filmversjon av Felix Saltens bind to om Bambi: Bambis Kinder eller som den heter på dagens internasjonale filmspråk: Bambi II.

Norsk resepsjon
Bambi, men også andre av Saltens dyrefortellinger, som f.eks. fortellingene om ekornet Perri og om de femten harene, er oversatt til mange språk, deriblant norsk. André Bjerke gjendiktet Bambi for Eide forlag i 1949; Halldis Moren Vesaas ga romanen nynorsk språkdrakt for Det norske Samlaget (i serien Mine beste bøker) i 1966, nytt opplag kom i 1981. Tiden forlag har gitt ut noen kortversjoner, både av Bambi kombinert med Disney-illustrasjoner og også av historien om Perri og vennene hans. Men – som i andre land – har den norske Bambi-resepsjonen utviklet seg til å bli nærmest utelukkende basert på Disney-konsernets tegnefilm hvor høydepunktet er den emblematiske scenen med Bambi og Lille Trampe på isen, som riktignok mangler enhver litterær forankring, men som for norske og svenske TV-tittere er startsignalet til tradisjonell julefeiring.

Publisert i  Språk og språkundervisning, h. 1, 2006, s. 38-41.

Mittwoch, 8. November 2017

Graphic Novels – nytt på Tyskbokhylle

Det er nå en ny gruppe innlegg på Tyskbokhylle: Graphic Novels hhv. grafiske romaner. Foreløpig litt beskjedent omfang, men det kommer seg forhåpentligvis etter hvert.

Montag, 30. Oktober 2017

Sophie + Paul = sant – eller Sophie + Moritz = sant? Andreas Jungwirths ungdomsbok ”Schwebezustand”



Sophie, 14 år
Sophie er 14 år og bor sammen med moren i en høyblokk i Wien; faren er ukependler, og er mer borte enn hjemme. Fritida tilbringer hun helst sammen med venninnene sine Vanessa og Susa, men etter at Vanessa har fått kjæreste, er ikke forholdet mellom de ”Drei Prinzessinnen”, som venninnene kaller seg, det samme som før. Sophie, som savner det gamle venninnefellesskapet, lar seg overtale til å være med på en fest i et av Wiens mest fasjonable strøk. Der blir hun kjent med sønnen i huset, Moritz, som er 19 år og har egen bil, en Porsche som foreldrene har kjøpt til ham for å døyve sin dårlige samvittighet for at de ikke har tid til ham. Moritz tar Sophie med på en nattlig biltur, og Sophie får innblikk i en verden hun ikke ante eksisterte og som setter hverdagen hennes i en boligblokk i en av Wiens mest nedslitte bydeler i et kritisk lys. Moritz vil treffe henne igjen, og etter hvert utvikler det seg et forsiktig forhold mellom de to ungdommene. 

 
Moritz, 19 år
Da foreldrene til Sophie bestemmer seg for å gå fra hverandre, rakner Sophies hverdag stadig mer. Ingenting er mer som før: Vanessa vil ikke lenger være venninne med henne, foreldrene har mer enn nok med sine egne problemer, og skolehverdagen blir tung. Når hun sitter i Moritz’ bil og de suser avgårde, føler hun seg fri, og alle problemene både hjemme og på skolen synes å være langt vekk. Sophie føler seg smigret av at en eldre gutt interesserer seg for henne. Men trass i at det kribler i magen, så er det noe som skurrer, nemlig Moritz’ merkelige humørsvingninger. Og kan hun egentlig stole på det han forteller henne? 

Paul, 14 år
Vevd inn i historien om Sophie finner vi dagboka til Paul, en gutt på Sophies alder, som bor sammen med bestefaren sin i en sliten blokkleiligheten mens moren ligger alvorlig skadd på sykehus etter en bilulykke. Paul er redd for å miste moren sin, han føler seg usikker på hva som kommer til å skje med ham om moren ikke blir frisk igjen, og han mistrives i det nye nærmiljøet. Det eneste som hjelper, er dagboka han har fått av en lærer, som oppfordrer ham til å skrive ned hva han føler. Selv om Paul med en gang syns det høres ut som noe tull, finner han ut at det faktisk hjelper å ha noen å betro seg til – selv om det bare er papir. Etter hvert finner han også tonen med Alfred, en mann som bor i samme boligblokk og som synes å vite mye om bestefaren hans, uten at Paul klarer å finne ut hvorfor de to kjenner hverandre. Og så er det den pene jenta som han av og til møter i oppgangen, med brune krøller, røde jeans og med det vakreste ansikt han noen gang har sett – ”jenta i niende etasje”, som han kaller henne i dagboka. 


Den første forelskelsen
Schwebezustand er en fengslende ungdomsroman om det å bli voksen og om det å bli forelsket for første gang. Sophie føler seg tiltrukket av både Moritz og Paul, to gutter som knapt kunne være mer forskjellige. Hun må ta noen valg for å finne ut hvilke egenskaper som er de viktigste for henne. Med to hovedpersoner – ei jente og en gutt – gir romanen begge kjønn gode identifikasjonsfigurer. Konfliktene de opplever, er gjenkjennelige for unge lesere og gir mange muligheter til refleksjon og diskusjon. Hemmelighetene romanpersonene bærer på – for eksempel Moritz’ merkelige oppførsel og hans motstridende fortellinger – skaper spenning og driver handlingen framover.

Familiehemmeligheter
Boka gir oss innblikk i tre familier: Sophies familie som er i ferd med å gå i oppløsning fordi foreldrene for lang tid siden har gitt opp å kommunisere med hverandre, Moritz’ familie hvor penger dekker over mangel på tillit og kjærlighet – og Pauls familie, hvor bestefarens godt gjemte hemmelighet til slutt kommer for en dag og danner grunnlaget for åpenhet og fortrolighet. 

En Wien-roman
Schwebezustand  er også en Wien-roman hvor området rundt den nye hovedjernbanestasjonen, Wien Hauptbahnhof, danner bakgrunnen for mye av handlingen. Handlingen i boka tar oss med til både de mest slitne og de mest fasjonable strøkene i den østerrikske hovedstaden, og formidler et aktuelt og autentisk inntrykk av byen. 

 
 
Språklig er boka, som er på 300 sider, i sin helhet for krevende for videregående skole, men man kan bruke korte utdrag, for eksempel fra Pauls dagbok. For tyskstudenter og tysklærere som ønsker å bli kjent med en spennende ungdomsbokforfatter og samtidig få aktualisert til Wien-bilde, er Schwebezustand perfekt.

Les mer om Andreas Jungwirth på Tyskbokhylle her. Besøk forfatterens hjemmeside.

Andreas Jungwirth: Schwebezustand (cbt-Verlag 2017)

Samstag, 21. Oktober 2017

Et slektstre og 100 år tysk historie: Birgit Weyhes grafiske roman "Im Himmel ist Jahrmarkt"


En av Tysklands fremste tegneserieskapere
Birgit Weyhe (født i 1969) er en av Tysklands fremste tegneserieskapere. Gjennom flere utstillinger har hun også profilert seg internasjonalt. Hennes grafiske romaner Im Himmel ist Jahrmarkt (2013) og Madgermans (2016) regnes som noe av det mest nyskapende innenfor sjangeren grafiske romaner i det tyskspråklige området. Hennes visuelle uttrykk bærer preg av inspirasjon fra afrikansk kunst, interessen hennes for Afrika er biografisk betinget: Weyhe tilbrakte store deler av barndommen i Afrika.  Hun ble tildelt Deutscher Comicpreis for Madgermans, som tar opp skjebnen til arbeidere som kom fra Mocambique til DDR for å jobbe der.

Et slurvete tegnet familietre
Som flere av Weyhes arbeid, er også Im Himmel ist Jahrmarkt delvis autobiografisk i den forstand at det er Weyhes familiehistorie som står i sentrum. Boka begynner med en kort rammefortelling: Da datteren Paula kommer hjem fra skolen og må lage et slektstre, oppdager moren at hun jammen ikke er helt stiv i sin egen slektshistorie. Og de gamle familiealbumene er heller ikke så mye å bli klok av, for her er det få mennesker hun vet hvem er. Men ved hjelp av moren sin over telefon klarer hun å få skissert ned et slektstre som datteren tar med til skolen neste dag. Læreren er imidlertid ikke helt fornøyd med det hun ser: Ikke bare er slektstreet slurvete tegnet, men det er også mange hvite flekker. Og dette danner bakgrunnen for bokas fire hoveddeler hvor Birgit Weyhe går fire skjebner i sin egen familie nærmere etter i sømmene: Farmoren Marianne (1907-1979), mormoren Herta (1913-2005), morfaren Edgar (1894-1976) og grandonkelen Carl Friedrich (1899-1982), som var broren til morfaren. 


Hundre år tysk historie
Gjennom disse fire skjebnene tar Weyhe oss med på en reise gjennom mer enn hundre år med tysk historie: medgang og motgang, to verdenskriger, revolusjon og Wirtschaftswunder, kvinnefrigjøring og studentopprør. Og vi opplever forelskelse og sjalusi, barnefødsler og dødsfall, svik og tilgivelse. Alt i Birgit Weyhes karakteristiske bildespråk, hvor tegningene forteller minst like mye av historien som teksten. Historiene er fragmentariske, for det er mye Weyhe ikke vet om sine forfedre og -mødre. Men hullene er vel så spennende som fakta, fordi de gir mulighet for refleksjon og fantasi.   

"Eine grandiose Familienbiografie, die zugleich auch die deutsche Geschichte der letzten 100 Jahre widerspiegelt," skrev Michael Brake i sin anmeldelse i avisa taz.

Min favoritthistorie er fortellingen om farmoren Marianne, som vokste opp i en besteborgerlig familie i München, og som tidlig rebellerte mot datidens forestillinger om hvordan unge piker skulle oppføre seg. Marianne valgte å gå sin egen vei, både ved å bli selvstendig næringsdrivende som hattesyerske og gjennom å være alenemor i en tid hvor det ble sett på som et nederlag. 


Birgit Weyhe i tyskundervisningen?
Im Himmel ist Jahrmarkt er en grafisk roman for voksne lesere. Selv om boka omfatter 250 sider, inneholder den relativt lite tekst, og det språklige nivået er greit, også for lesere som ikke er særlig vant til å lese tysk. Man kan enkelt finne utdrag som kan leses som selvstendige tekster, det er ikke nødvendig å bruke hele boka for at historien skal gi mening. Både temaene som tas opp og det visuelle uttrykket gjør at boka vil kunne brukes også i tyskundervisningen for eksempel på videregående skole.

Her kan man kaste et blikk inn i boka og få inntrykk av både illustrasjoner og tekst.

Besøk hjemmesiden til Birgit Weyhe. Der Spiegel har intervjuet Weyhe om bakgrunnen for Madgermans; les intervjuet her.


Birgit Weyhe: Im Himmel ist Jahrmarkt (Avant-Verlag 2013)

Donnerstag, 12. Oktober 2017

Temaside for tyskspråklig samtidslitteratur i Store norske leksikon

Vil du oppdatere deg på tyskspråklig samtidslitteratur på en enkel måte? Store norske leksikon har nå lagd en temaside om tyskspråklig litteratur etter 1989. Siden er både brukervennlig og oversiktlig, og herfra kan du enkelt klikke deg videre inn i leksikonet. På temasiden finner du både prosa, dramatikk, lyrikk, barne- og ungdomslitteratur – og naturligvis også kriminallitteratur (blant annet Wolf Haas og Nele Neuhaus, som det er bilde av nedenfor).

Temasiden finner du her: https://snl.no/.tema/Tysk_samtidslitteratur. Noen få av artiklene er hentet fra det tidligere papirleksikonet, men de aller fleste er nyskrevet – av min germanistkollega Benedikt Jager (Universitetet i Stavanger) og av meg. Det fins naturligvis mye mer om tyskspråklig litteratur i Store norske leksikon; temasiden viser kun et utvalg. Gå gjerne på oppdagelsesreise i leksikonet!

Den østerrikske krimforfatteren Wolf Haas
Den tyske krimforfatteren Nele Neuhaus